8 nøkkler
Noen ganger føles det som om situasjonen er rimelig låst!
Jeg tenkte å lage noen nøkler. Noen av nøklene er mine egne og andre har
jeg blitt inspirert av andre sine ideer. Jeg skulle ønske at alle som
fikk barn med autisme fikk gå på foreldrekurs slik jeg har gjort, men
alle er ikke så heldige. Det er nok dessverre ikke alle kommuner som har
kompetanse og kunnskap nok til å holde kurs heller. De nøklene jeg skal
fortelle om er info jeg skulle ønske jeg hadde fått når Lise fikk
diagnose.
Der var et en avdeling med mange barn og de ansatte etterlyste verktøy
de kunne bruke i det daglige. Her skulle de bare observere barnet og si
hva det gjorde. Det skulle ikke sies som verken positive eller negativt.
De kunne si ”jeg ser du leker med grønn og gul lego” så gikk de videre.
Denne er fin å bruke hjemme også! Alle trenger og ønsker oppmerksomhet.
Her blir barnet sett uten at det stilles krav! Det er også fristende å
tenke at barnet vil vise mindre negativ atferd når det blir sakt hva
barnet gjør.
Når barnet er blitt vant til denne metoden tenker jeg at man kan man
observere og si hva barnet gjør på ønsket adferd. På den uønskede
adferden ser man uten å si noe, for så å gå videre. Hva vil barnet gjøre
da? Vil barnet vise mindre uønskede atferd?
Når man skal lære barnet å bruke denne metoden må en observere nøye.
Dersom du ser han blir sliten kan du spørre om han vil ha pause/timeout.
Det er viktig å ha forklart barnet dette i ”fredstid”. Det er også mulig
å bruke seg selv som eks ”nå er jeg så sliten av å rydde at jeg trenger
en timeout” så setter den voksne seg ned på en stol uten å begynne med
noen ny aktivitet. Lise har stort behov for pauser. Det tok tid for oss
å forstå hvor sliten hun faktisk kan bli, så denne skulle jeg gjerne
visst om tidligere.
Lise har hatt mye stimming og stereotypisk atferd. Det var ikke lett å
forstå hvorfor hun gjorde dette. Vi har jobbet i flere år med avledning,
lage avtaler for å begrense stimming i det offentlige osv. Jeg pleier å
sammenligne Lises stimming med en type energi .Det er en viss mengde som
må ut av kroppen. Den kan enten gjøres utover hele dagen eller når hun
hadde nådd et høyt funksjonsnivå samles opp. Hun stimmer nå ca 20-30 min
på kvelden når hun sitter på toalettet. Det har tatt meg flere år før
jeg forsto hvorfor hun stimmet. Jeg spurte henne og hun fortalte på en
måte som jeg kan forstå” fordi det klør så i fingrene mine” sa Lise.
Så ble det plutselig veldig logisk, det er neimen ikke lett å la være å
klø seg!
(basert på kap 4 i boka ”aktivitetsplaner for barn med
autisme”)
”For eksempel sier læreren” reis deg opp” og hvis ikke eleven reiser
seg, løfter den voksne han opp i en stående posisjon. Vårt mål er
selvfølgelig å fjerne promptene så raskt så mulig slik at barna kan
framvise riktige responser uten vår hjelp” Et annet eks når man trener
språk kan være si ”hva er dette? Si eple”. Når en skal gi prompt gir vi
så mye hjelp at barnet lykkes(dette kalles feilfri trening) Deretter tar
vi bort hjelpen litt etter litt slik at barnet opplever å mestre hele
tiden. En av veilederne på Glenne autismesenter sa til meg ”barnet skal
surfe på en bølge av suksess” det stemmer veldig bra synes jeg!
Manuell håndledelse
Hvis du ønsker at barnet skal ta på det grønne kortet så tar du barnets
hånd og legger den på det grønne kortet. Du hjelper barnet fysisk til å
utføre oppgaven. Det er viktig å merke seg at barn med autisme ofte
benytter seg av denne teknikken når det er noe de ønsker. Jeg kjenner
denne teknikken godt igjen. Når Lise ville ha noe så tok hun hånden min
,dro meg med dit hun ville og la hånda mi på det hun ville ha. Når jeg
brukte denne teknikken å Lise så oppfattet hun det som ganske naturlig.
Denne boka tar også opp en teknikk som kalles ”skygging”. Denne
teknikken er fin å bruke når en gradvis kan gi mindre hjelp. Boka
definerte det slik ”Hvis barnet ditt utfører den ønskede atferden når du
kun berører skuldrene hans, kan du begynne å skygge ham. Skygging betyr
at du følger bevegelsene hans veldig tett med dine hender, uten å berøre
ham, og hvis han fortsetter å fremvise korrekte responser , flytter du
gradvis dine hender leger og lenger unna ham.” Dette var noen poeng fra
boka ”aktivitetsplaner for barn med autisme trening av selvstendig
atferd” hvis du ser under fanen ”bøker” får du mer info. Det som er så
bra med denne boka er at den liten og proppfull av gode ideer. Du
trenger ikke tenke at du skal lage en aktivitetsplan for å ha glede av
den!
Druer, kjeks, vafler, is, nonstop ,potetgull, pepperkaker, kjærlighet på
pinne ,marsmellows , kinderegg ,små sjokolade biter, tyggegummi, eple,
banan, saft, rosiner, blåbær, bringebær, appelsinbåter, nøtter.
Punkt 2 sosiale og verbale forsterkere:
bra!, supert!, high five! så flink du er!, hva du kan! ,du er best! ,du
klarer jo alt! ,et nikk, smil, det er gutten/jenta si det, klappe for
barnet, nå klarte du det! ,så fink du er til å jobbe.
Punkt 3 korte aktiviteter:
såpebobler, bil, dukke, se på lavalampe , låne ting av deg å se på, ipad
,klistre klistremerker ,korte youtube videoer ,penger, klappe lek, se på
bilder av barnet, kaste ball, hoppe tau ,kaste noe i en bøtte, blåse ut
lys, klippe i papir, lekefly, stable klosser oppå hverandre, synge en
morsom sang for barnet, lime figurer på ark, fargelegge figurer barnet
liker, trampe lek, høre på musikk, spille på tromme, støvsuge, få trykke
på piano tangenter, låne mobil telefon, perle armebånd, leke med
glitter, åpne/låse opp dør, slå av/på radio og høre, leke med
kalkulator, rasle med nøkkelknippe, få låne pcen din, male, sminke på ei
sminkedukke, leke frisørsalong, tegne på tavle, farge vann i små boller
med konditor farge, klistre opp post it lapper, se på ting som
glitrer(se min instagram), bø/titei lek, leke med magneter, putteboks,
leke med ballong.
Punkt 4 større aktiviteter:
(til bruk for de som kan vente til treningsøkten er
gjennomført)
huske, skli, sandkasse, vann lek, tegne , lese bok for barnet, være med
på en voksen aktivitet som å lage mat sammen, se på tegnefilm, sykle, se
på fotobok, kle seg ut, gå i svømmehall, kino, hoppe paradis, hinke lek,
springe om kap, gå på ski, leke gjemsel ,turne, gå tur sammen, lek med
skattekart, leke enkel butikk lek , leke bursdag, kle seg ut, få være
med i butikken, få mulighet til å gjøre noe før de andre barna.
Punkt 5 for barn som ikke synes fysisk kontakt er ubehagelig!:
kiling, kaste opp i luften, svinge rundt, springe etter hverandre lek,
klatre i tre eller tau, putekrig, hoppe på trampoline sammen.
*Bruk en rolig stemme og snakk tydelig.
*Gi barnet tid til å respondere.
*Gi barnet ros når han følger beskjeden.
*Har du med et lite barn å gjøre kan det være lurt å sette seg på kne
for å være på samme nivå som barnet.
*unngå argumentasjon og diskusjon.
*For barn som kan forstå sosiale historier kan det være nyttig. En
sosial historie er kort fortalt en kort og enkel historie som er
skreddersydd barnet. Den skal beskrive en konkret sosial handling som
barnet er utrygg på, den skal beskrive hvordan man skal oppføre seg i
den gitte settingen. Barn med autisme og AS sliter med de sosiale
spillereglene. En slik sosial historie skal være til hjelp ved at barnet
leser historien i forkant. Sosiale historier leser man i forkant av
situasjonen de beskriver slik at barnet har oppskriften klar og føler
seg trygg på hvordan man skal oppføre seg når situasjonen inntreffer.
Her er et par eksempel på sosiale historier som jeg fant på
Autismeforeningen Akershus sine hjemmesider:
Noen ganger gir folk meg en gave.
Folk kan gi meg en gave av flere grunner. De kan gi meg en gave fordi
det er
bursdagen min, eller fordi det er jul, eller kanskje de vil gi meg en
gave fordi de er glad i meg.
Folk gir meg gaver fordi det får dem til å føle seg snille. Det viser at
de bryr
seg om meg. Når jeg får en gave, kan en bra ting å si være; ”Tusen
takk”.
Kanskje jeg vil like å gi folk gaver. Det vil få dem til å føle seg bra.
De vil
kanskje si ”Tusen takk” til meg.
Å dusje.
Alle mennesker dusjer av og til.
De fleste dusjer flere ganger i uken.
Når vi svetter blir kroppen skitten og kan lukte vondt.
Når jeg dusjer og bruker såpe, blir kroppen ren igjen.
Etter at jeg har dusjet ferdig, kan jeg ta på meg rene klær.
Når jeg har dusjet meg, lukter jeg godt.
Jeg vil passe på å dusje slik at jeg blir ren og lukter godt.
Andre mennesker liker at jeg lukter godt.
For barnet:
*Tenk at du jobber med barnet og hun gjør en feil. Du trenger ikke si nå
gjør du feil! Du kan heller si ”prøv en gang til!” ”det var et godt
forsøk!” ”neste gang klarer du det” (det siste punktet har jeg spesielt
god erfaring med.
Når Lise følte at jeg hadde tro på henne,da fikk hun større tro på seg
selv :)
*Gi barnet skryt i hverdagen. Selv om barnet klarer å henge opp jakken
sin og du forventer at han gjør det, du kan si at du setter pris på det
han gjør.
”Takk for at du henger opp jakken din, så flink du er” Dette skal
selvfølgelig ikke overdrives, men tenk hvor mange ganger du ber barnet
ditt gjøre noe i
løpet av dagen! Bruk noen muligheter til å gi skryt for det han faktisk
gjør!
*Del opp innlæringen av nye ting i mindre deler så det blir enkle å få
oversikt og følelse av mestring.
For den voksne:
*Det er også viktig for deg å føle mestring når du jobber med barnet
ditt. Hvis du føler at barnet ditt ikke lærer vil det være lite
motiverende å jobbe.
Det er lett å glemme alle de små fremskrittene så jeg anbefaler å skrive
dem opp så du ikke glemmer dem. Jeg hadde en blokk på kjøkkenet der jeg
hadde et ark pr mnd. Der skrev jeg opp nye ting Lise lærte og små
hyggelige episoder jeg ville huske på
