Autismekroken

Foreldre til barn med autisme

8 nøkkler

 

Autisme er neimen ikke lett å forstå!
Noen ganger føles det som om situasjonen er rimelig låst!


Jeg tenkte å lage noen nøkler. Noen av nøklene er mine egne og andre har jeg blitt inspirert av andre sine ideer. Jeg skulle ønske at alle som fikk barn med autisme fikk gå på foreldrekurs slik jeg har gjort, men alle er ikke så heldige. Det er nok dessverre ikke alle kommuner som har kompetanse og kunnskap nok til å holde kurs heller. De nøklene jeg skal fortelle om er info jeg skulle ønske jeg hadde fått når Lise fikk diagnose.

Nøkkel nr 1 ”Jeg ser deg!”

Denne er helt genial og det er ikke jeg som har funnet på denne. Jeg var på konferanse og ei dame fra spesialhelsetjenesten fortalte hvordan hun laget et opplegg for en skole.
Der var et en avdeling med mange barn og de ansatte etterlyste verktøy de kunne bruke i det daglige. Her skulle de bare observere barnet og si hva det gjorde. Det skulle ikke sies som verken positive eller negativt. De kunne si ”jeg ser du leker med grønn og gul lego” så gikk de videre.
Denne er fin å bruke hjemme også! Alle trenger og ønsker oppmerksomhet. Her blir barnet sett uten at det stilles krav! Det er også fristende å tenke at barnet vil vise mindre negativ atferd når det blir sakt hva barnet gjør.
Når barnet er blitt vant til denne metoden tenker jeg at man kan man observere og si hva barnet gjør på ønsket adferd. På den uønskede adferden ser man uten å si noe, for så å gå videre. Hva vil barnet gjøre da? Vil barnet vise mindre uønskede atferd?

Nøkkel nr 2 ”timeout for de voksne!”

At barn med autisme blir fortere slitne av sosiale interaksjoner er ikke noe nytt. Mange opplever også at barna blir sinte og frustrerte uten at barnet klarer å si ifra selv! Hva med å lære barnet at det kan gi mamma/barnehageansatte eller en ubehagelig situasjon timeout før situasjonen blir helt uoverkommelig? Kunne vi da unngått raserianfall osv?
Når man skal lære barnet å bruke denne metoden må en observere nøye. Dersom du ser han blir sliten kan du spørre om han vil ha pause/timeout. Det er viktig å ha forklart barnet dette i ”fredstid”. Det er også mulig å bruke seg selv som eks ”nå er jeg så sliten av å rydde at jeg trenger en timeout” så setter den voksne seg ned på en stol uten å begynne med noen ny aktivitet. Lise har stort behov for pauser. Det tok tid for oss å forstå hvor sliten hun faktisk kan bli, så denne skulle jeg gjerne visst om tidligere.

   

Nøkkel nr 3 ”behovskort”

Når man har med non verbale barn å gjøre så må vi finne måter for alternativ kommunikasjon! Barnet vil ikke være samarbeidsvillig i en treningssituasjon hvis det er så tørst at halsen er helt tørr! Da hadde det vært lurt å kunne si ifra i stedet for at barnet blir frustrert. Kortene bør ikke være alt for store. De bør lamineres og festes sammen. Det finnes nøkkelringer med snor som kan festes på et klesplagg slik at barnet alltid har de med seg.

Nøkkel nr 4 ”Hvordan kan jeg forstå barnets avvikende atferd?”

Dette er kanskje det vanskeligste av alle. Jo bedre vi kan forstå barnet jo bedre kan vi hjelpe. Det å oppservere uten å være for rask til å trekke slutninger er en måte å komme nærmere svaret på. Det å se ting fra en annen side en vi er vant til i våre A4 liv er vanskelig, kanskje barnet selv kan gi noen hint? Jeg vil dele mine erfaringer rundt temaet.
Lise har hatt mye stimming og stereotypisk atferd. Det var ikke lett å forstå hvorfor hun gjorde dette. Vi har jobbet i flere år med avledning, lage avtaler for å begrense stimming i det offentlige osv. Jeg pleier å sammenligne Lises stimming med en type energi .Det er en viss mengde som må ut av kroppen. Den kan enten gjøres utover hele dagen eller når hun hadde nådd et høyt funksjonsnivå samles opp. Hun stimmer nå ca 20-30 min på kvelden når hun sitter på toalettet. Det har tatt meg flere år før jeg forsto hvorfor hun stimmet. Jeg spurte henne og hun fortalte på en måte som jeg kan forstå” fordi det klør så i fingrene mine” sa Lise.
Så ble det plutselig veldig logisk, det er neimen ikke lett å la være å klø seg!

Nøkkel nr 5 ”En annerledes måte å trene på”
(basert på kap 4 i boka ”aktivitetsplaner for barn med autisme”)

”Det er ikke vanlig å manuelt håndlede barn gjennom aktiviteter og det ser litt rart ut. Hvorfor anbefaler vi da en slik uvanlig opplæringsprosedyre? Svaret er relatert til prompter (prompts). Prompter er instruksjoner ,gester ,demonstrasjoner, berøringer eller andre ting vi arrangerer eller gjør for å øke sannsynligheten for at barn vil framvise de korrekte responsene.”
”For eksempel sier læreren” reis deg opp” og hvis ikke eleven reiser seg, løfter den voksne han opp i en stående posisjon. Vårt mål er selvfølgelig å fjerne promptene så raskt så mulig slik at barna kan framvise riktige responser uten vår hjelp” Et annet eks når man trener språk kan være si ”hva er dette? Si eple”. Når en skal gi prompt gir vi så mye hjelp at barnet lykkes(dette kalles feilfri trening) Deretter tar vi bort hjelpen litt etter litt slik at barnet opplever å mestre hele tiden. En av veilederne på Glenne autismesenter sa til meg ”barnet skal surfe på en bølge av suksess” det stemmer veldig bra synes jeg!
Manuell håndledelse
Hvis du ønsker at barnet skal ta på det grønne kortet så tar du barnets hånd og legger den på det grønne kortet. Du hjelper barnet fysisk til å utføre oppgaven. Det er viktig å merke seg at barn med autisme ofte benytter seg av denne teknikken når det er noe de ønsker. Jeg kjenner denne teknikken godt igjen. Når Lise ville ha noe så tok hun hånden min ,dro meg med dit hun ville og la hånda mi på det hun ville ha. Når jeg brukte denne teknikken å Lise så oppfattet hun det som ganske naturlig.
Denne boka tar også opp en teknikk som kalles ”skygging”. Denne teknikken er fin å bruke når en gradvis kan gi mindre hjelp. Boka definerte det slik ”Hvis barnet ditt utfører den ønskede atferden når du kun berører skuldrene hans, kan du begynne å skygge ham. Skygging betyr at du følger bevegelsene hans veldig tett med dine hender, uten å berøre ham, og hvis han fortsetter å fremvise korrekte responser , flytter du gradvis dine hender leger og lenger unna ham.” Dette var noen poeng fra boka ”aktivitetsplaner for barn med autisme trening av selvstendig atferd” hvis du ser under fanen ”bøker” får du mer info. Det som er så bra med denne boka er at den liten og proppfull av gode ideer. Du trenger ikke tenke at du skal lage en aktivitetsplan for å ha glede av den!

Nøkkel nr 6 ”forsterker(belønning)”

Hvorfor skriver du ikke bare belønning?! Det er fordi barn med autisme kan ha glede av andre ting en vi normalt definerer som belønning. Når jeg begynte å trene med Lise var det ingen ting som var så stimulerende for henne som å se på at vaskemaskinen sentrifugerte. Jeg tviler sterkt på at det normalt fungerende barn hadde valgt det over eks potetgull! Når man snakker om forsterkere kommer man ikke utenom ”forsterkerkartlegging”. Selv om du har funnet en ting barnet vil jobbe for så vil det jo gå lei etter en stund. For å gjøre denne jobben lettere for deg kommer det nå en liste på over 100 forsterkere! (Her har jeg ikke delt opp etter funksjonsnivået på barnet, dette er en god miks for gi mange eksempler)

Punkt 1 spislige forsterkere:
Druer, kjeks, vafler, is, nonstop ,potetgull, pepperkaker, kjærlighet på pinne ,marsmellows , kinderegg ,små sjokolade biter, tyggegummi, eple, banan, saft, rosiner, blåbær, bringebær, appelsinbåter, nøtter.

Punkt 2 sosiale og verbale forsterkere:
bra!, supert!, high five! så flink du er!, hva du kan! ,du er best! ,du klarer jo alt! ,et nikk, smil, det er gutten/jenta si det, klappe for barnet, nå klarte du det! ,så fink du er til å jobbe.

Punkt 3 korte aktiviteter:
såpebobler, bil, dukke, se på lavalampe , låne ting av deg å se på, ipad ,klistre klistremerker ,korte youtube videoer ,penger, klappe lek, se på bilder av barnet, kaste ball, hoppe tau ,kaste noe i en bøtte, blåse ut lys, klippe i papir, lekefly, stable klosser oppå hverandre, synge en morsom sang for barnet, lime figurer på ark, fargelegge figurer barnet liker, trampe lek, høre på musikk, spille på tromme, støvsuge, få trykke på piano tangenter, låne mobil telefon, perle armebånd, leke med glitter, åpne/låse opp dør, slå av/på radio og høre, leke med kalkulator, rasle med nøkkelknippe, få låne pcen din, male, sminke på ei sminkedukke, leke frisørsalong, tegne på tavle, farge vann i små boller med konditor farge, klistre opp post it lapper, se på ting som glitrer(se min instagram), bø/titei lek, leke med magneter, putteboks, leke med ballong.

Punkt 4 større aktiviteter:
(
til bruk for de som kan vente til treningsøkten er gjennomført)
huske, skli, sandkasse, vann lek, tegne , lese bok for barnet, være med på en voksen aktivitet som å lage mat sammen, se på tegnefilm, sykle, se på fotobok, kle seg ut, gå i svømmehall, kino, hoppe paradis, hinke lek, springe om kap, gå på ski, leke gjemsel ,turne, gå tur sammen, lek med skattekart, leke enkel butikk lek , leke bursdag, kle seg ut, få være med i butikken, få mulighet til å gjøre noe før de andre barna.

Punkt 5 for barn som ikke synes fysisk kontakt er ubehagelig!:
kiling, kaste opp i luften, svinge rundt, springe etter hverandre lek, klatre i tre eller tau, putekrig, hoppe på trampoline sammen.

Nøkkel nr 7 ”hvordan gi beskjeder/forbrede så barnet forstår”

*Si hva barnet skal gjøre og ikke alt som det ikke skal gjøre.
*Bruk en rolig stemme og snakk tydelig.
*Gi barnet tid til å respondere.
*Gi barnet ros når han følger beskjeden.
*Har du med et lite barn å gjøre kan det være lurt å sette seg på kne for å være på samme nivå som barnet.
*unngå argumentasjon og diskusjon.
*For barn som kan forstå sosiale historier kan det være nyttig. En sosial historie er kort fortalt en kort og enkel historie som er skreddersydd barnet. Den skal beskrive en konkret sosial handling som barnet er utrygg på, den skal beskrive hvordan man skal oppføre seg i den gitte settingen. Barn med autisme og AS sliter med de sosiale spillereglene. En slik sosial historie skal være til hjelp ved at barnet leser historien i forkant. Sosiale historier leser man i forkant av situasjonen de beskriver slik at barnet har oppskriften klar og føler seg trygg på hvordan man skal oppføre seg når situasjonen inntreffer.

Her er et par eksempel på sosiale historier som jeg fant på Autismeforeningen Akershus sine hjemmesider:

Noen ganger gir folk meg en gave.
Folk kan gi meg en gave av flere grunner. De kan gi meg en gave fordi det er
bursdagen min, eller fordi det er jul, eller kanskje de vil gi meg en gave fordi de er glad i meg.
Folk gir meg gaver fordi det får dem til å føle seg snille. Det viser at de bryr
seg om meg. Når jeg får en gave, kan en bra ting å si være; ”Tusen takk”.
Kanskje jeg vil like å gi folk gaver. Det vil få dem til å føle seg bra. De vil
kanskje si ”Tusen takk” til meg.

Å dusje.
Alle mennesker dusjer av og til.
De fleste dusjer flere ganger i uken.
Når vi svetter blir kroppen skitten og kan lukte vondt.
Når jeg dusjer og bruker såpe, blir kroppen ren igjen.
Etter at jeg har dusjet ferdig, kan jeg ta på meg rene klær.
Når jeg har dusjet meg, lukter jeg godt.
Jeg vil passe på å dusje slik at jeg blir ren og lukter godt.
Andre mennesker liker at jeg lukter godt.

Nøkkel nr 8 ”Ha fokus på mestring”

Dette er nok etter min mening det viktigste av alt! Det å ha fokus på alt det barnet faktisk kan er så viktig! Det blir utrolig slitsomt hvis en hele tiden skal bruke energien din på alt det vanskelige. Her er et par punkter for liten og stor.

For barnet:
*Tenk at du jobber med barnet og hun gjør en feil. Du trenger ikke si nå gjør du feil! Du kan heller si ”prøv en gang til!” ”det var et godt forsøk!” ”neste gang klarer du det” (det siste punktet har jeg spesielt god erfaring med.
Når Lise følte at jeg hadde tro på henne,da fikk hun større tro på seg selv :)

*Gi barnet skryt i hverdagen. Selv om barnet klarer å henge opp jakken sin og du forventer at han gjør det, du kan si at du setter pris på det han gjør.
”Takk for at du henger opp jakken din, så flink du er” Dette skal selvfølgelig ikke overdrives, men tenk hvor mange ganger du ber barnet ditt gjøre noe i
løpet av dagen! Bruk noen muligheter til å gi skryt for det han faktisk gjør!
*Del opp innlæringen av nye ting i mindre deler så det blir enkle å få oversikt og følelse av mestring.

For den voksne:
*Det er også viktig for deg å føle mestring når du jobber med barnet ditt. Hvis du føler at barnet ditt ikke lærer vil det være lite motiverende å jobbe.
Det er lett å glemme alle de små fremskrittene så jeg anbefaler å skrive dem opp så du ikke glemmer dem. Jeg hadde en blokk på kjøkkenet der jeg hadde et ark pr mnd. Der skrev jeg opp nye ting Lise lærte og små hyggelige episoder jeg ville huske på

Jeg avslutter med dette sitatet av H.J Jerison

Vi skaper vår virkelighet….

autisme symbol